En av de mest brukte temperaturskaler på jorden er Celciusskalaen, også kjent som Kelvin-skalaen etter den britiske fysiker William Thomson (Lord Kelvin). Skalan ble først introdusert i 1848 av Gabriel Fahrenheit og William Cullen. Etter flere endringer og forbedringer har skalen nådd sin moderne form.
Historie
Temperaturskalaen ble https://casinocelsius.co første gang foreslått av den tyske fysiker Daniel Gabriel Fahrenheit i 1724. Han hadde utviklet en temperaturmålningsteknikk basert på et spesielt materialeg, et smeltepunkt for vann og is. I 1742 publiserte Fahrenheit sitt arbeid om temperaturen til væskehastigheten, som han kalte “der Thermometer”.
William Cullen var en skotsk fysiker som forsøkte å opprette en mer nøyaktig temperaturskala enn Fahrenheits. Han mente at det skulle være mulig å måle temperaturen så presis som 0,1 °C. I sin tidligere undersøking fra 1756 hadde Cullen også introdusert den første temperaturmåling ved hjelp av en termometer.
I løpet av de neste tjue år oppstod flere alternative skaler for å måle temperatur innenfor fysikken, slik som Rankine-skalaen (opprettet i 1859). I slutten på 1800-tallet ble Celciusskalaen etterhvert den mest anvendte av disse. Den nåværende formen av skalan ble offisielt godkjent av Det internasjonale måleenheten i Paris (CGPM) i juli 1954.
Bruksområder
Dagens bruksområde for Celsius-skalaen er stor og omfatter nær alle sammenhenger hvor man måler temperatur. Dette inkluderer medisin, industrien og forskningen innenfor meteorologi og geofysik. Den praktiske anvendelsen har også utviklet en rekke anvendelser på andre felt som landbruk, sjøfart, flygning samt matproduksjon.
Det internasjonale enhetskomité (IEC) forblir ansvarlig for standardisering og opprettholdelse av Celciusskalaen. Det er noen praktiske forskjeller mellom Celciuskalan og andre temperaturskalor, men dette har vært tilstrekkelig liten i forbindelsen med praktisk anvendelse.
Overlappingspunkter
Det finnes to grader hvor Celsius- og Fahrenheit-skalaer overholder samme verdi. Dette skjer ved 32,0 °F eller -0,01 °C (eller noen ganger angitt som +32°F) og 212.0° F eller +100°C. I disse sammenhengene er det vanlig å bruke Celsius-skalaen.
Det viktigste forskjellen mellom de to skalor ligger i at Celsiusskalaen benytter “kelvin” (symbol: K) som enhet for måling, mens Fahrenheitskalan benytter en avstanden fra smeltepunkt til kokepunkten ved normaltrykk. Når det gjelder internasjonale og offisielle sammenhenger er Celsiusskalaen den vanligste anvendelsen.
Kelvin-skalaen
Enkelte fagfelt benytter Celcius-kelan eller Fahrenheit-skalor i kombinasjon med Kelvin-skalaen, også kalt absoluttemperatur. Absoluttemperatur kalles Kelvin og uttrykkes på en måte hvor absolutenheten 273 har vært fjernet (til forskjell fra Celciusskalan). Når man så sammenligner disse to skalor finner hver enhet et punkt ved hvilken begge måle tilsvinner. Det største problem er da hva dette betyr i praksis.
Et annet uttrykk for absoluttemperatur er Kelvin-skalaen eller entropikonskalan (også kjent som “absoluttemperatur”), hvis enheter benytter samme verdi som Celsiusskalan. I tillegg kalles det en enheten av temperatur, hvor hvert punkt har et innbygd absoluttempomertal på 0 eller K.
Når vi sammenligner de to skalor finner hver enhet ett punkt ved hvilken begge måle tilsvinner og da får Celsius-skalaen verdien av en absoluttemperatur på -273,15 °C (eller noen ganger angitt som +32°F).
Bruksområde for Kelvin-skalaen
Absoluttemperatur har fått sitt navn fra William Thomson. Den danske fysiker og matematiker Niels Bohr introduiserte i 1911 en enhet av absoluttemp, den såkalte “kelvin”. Navnet kommer av det første bokstaven på etternavnet til Kelvin.
Bruksområde
Det internasjonale komite (IEC) forblir ansvarlig for standardisering og opprettholdelse av Celciusskalaen. Det er noen praktiske forskjeller mellom Celciuskalan og andre temperaturskalor, men dette har vært tilstrekkelig liten i forbindelsen med praktisk anvendelse.
Konklusjon
Celciusskalaen (Celsiusskalaen) eller Kelvin-skalaen er en av de viktigste enhetene innenfor fysikken og matematikk. Bruksområdet for denne skalan inkluderer mange sammenhenger, slik som nærmedisin, industrien og forskningen innen meteorologi.
Bruksområde:
- Ingeniørfag: Fått en betydning etter andre verdenskrig.
- Kjemi og biokjemi: Brukes i kombinasjon med Celciusskalan for å måle temperatur på et større enn følgende punkt.
- Geofysik: Faktorer som temperatur påvirker mange naturfenomener.
Andre bruksområde inkluderer:
- Landbruk: Temperaturskalaen brukes til å bestemme når man skal plantere eller høste ulike produkter.
- Sjøfart og flygning: Brukes for å fastslå optimal temperatur for drift av motorer.
Selv om flere skaler er i bruk, inkluderer dette Fahrenheitskalaen og Rankineskalaen, har Celciusskalan nådd en mer praktisk anvendelse enn noen andre.
